Blogging er vanskelig

Norges ypperste bloggere (f.eks. Heidi Nordby Lunde, Astrid Meland, Gunn Hild Lem, Ida Jackson og Arne Hjorth Johansen +bloggroll til høyre) imponerer meg.

Jeg har flere ganger prøvd meg på blogging, men jeg har aldri lykkes. Og da tenker jeg ikke på lesertall, men på at jeg ikke behersker å oppdatere hyppig nok.  Jeg har prøvd meg på lange og korte innlegg. Men sistnevnte har jeg forøvrig Twitter til..

Derfor har jeg følgende nyttårsforsett: lære meg å blogge skikkelig.

Og det er i mine øyne et relativt vanskelig nyttårsforsett. Problemet er mangel av tid. Men det er vel bare en dårlig unnskyldning? (både når det gjelder ting som dette, trening og forhold)

Godt nyttår!

Mediesituasjonen på Island

I dag skriver det norskspråklige nettstedet Islandsk.no at lederen for Selvstendighetspartiet, Bjarni Benediktsson, ba hovedeieren til tabloidavisa DV om å la være å skrive om hans finanser. Denne holdningen speiler nok landets håpløse mediesituasjon.

- Bjarni Benediktsson ringte meg tidligere i dag og fortalte at han var misfornøyd med DVs fremstilling av nyhetssaker om ham. Han sa at avisas hovedoppslag var bygget på usannheter, sier hovedeieren av DV, Hreinn Loftsson, til sin egen avis, ifølge Islandsk.no, som oversetter og analyserer nyhetshendelser på Island.

Ifølge Loftsson skal Benediktsson ha fortsatt med å si at det var uakseptabelt at Loftsson sto på sidelinjen og lot det skje. Nyhetssakene skal ha ført til at huset hans ble beleiret av anarkister som ønsket å skade ham. Lederen av opposisjonspartiet skal da ha bedt Loftsson om å sette en stopper for dekningen, som svarte at han heller burde henvende seg til avisens redaksjon med sine bemerkninger og korrigeringer.

Om DVs hovedeier snakker sant, viser dette at mektige mennesker på Island har en holdning som speiler et samfunn som på en måte sitter fast i sine nettverk. At lederen av opposisjonspartiet Selvstendighetspartiet, som er Islands lengstregjerende parti, har forventninger om at en telefonsamtale til en venn vil få han ut av klisteret, viser nettopp det.

I en nyhetartikkel jeg skrev for Dagbladet for omtrent en måned siden, kom det fram at to av tre islendinger mener administrasjonen er korrupt. Høgskolen i Bifröst hadde da nylig utført en undersøkelse for det nystartede opposisjonspartiet Borgerbevegelsen, der det kom fram at 67 prosent av de som svarte mente at korrupsjonen i den islandske administrasjonen er stor eller meget stor.

Jeg intervjuet økonomiprofessor ved Universitetet på Island, Thorolfur Matthiasson, som ikke var overrasket.

- Det er lett å forstå hvorfor mange mener det. Tidligere har bedriftseiere og politikere fått gitt seg selv toppkarakter når det kommer til korrupsjon, så kom bankkollapsen. Da fikk man vite at politikerne fikk store summer fra store selskaper, sa Matthiasson, som forteller at det kom fram at politikerne hadde fått titalls millioner islandske kroner fra bedrifter.

Sammen med Albert Einarsson, som driver nettstedet Islandsk.no, mener økonomiprofessor Matthiasson at det er større fare for korrupsjon i et lite tett samfunn som Island. Også europaparlamentariker Eva Joly og den britiske forfatteren Roger Boyes har pekt på det samme. Joly er spesialrådgiver på Island, mens Boyes har skrevet boka Meltdown Iceland.

Man kan tolke saken med Benediktsson som en reaksjon på at man ønsker et åpnere samfunn, også på Island. Men jeg kan ikke skrive om mediesituasjonen på Island uten å nevne David Oddson, mannen som sees på av mange som bakmannen til den økonomiske situasjonen landet har kommet i. Han satt som sentralbanksjef da krisa slo til, og var selv statsminister på 90-tallet. Da han satt ved makten liberaliserte han landets økonomi, og bidro sterkt til framveksten av det risikobaserte bankvesenet Island etterhvert bygde sin økonomi på.

Nå er Oddson redaktør i avisa Morgunbladid, som er en av landets største. Over 10 000 islendinger sa opp sitt abonnement til avisa som følge av dette, meldte DV ifølge engelskspråklige IceNews.

- Jeg sa opp mitt abonnement av bladet. Jeg tror ikke på nyhetene som avisa bringer, som blir redigert av en av bakmennene, sa Matthiasson til Dagbladet.

Skola

Jeg er ikke helt i humør for blogging, etter en arbeidsdag der jeg sto opp 05.30, men jeg gjør det likevel. Jeg vil blogge litt om skola, som hittil har vært en bra opplevelse.

Hittil har vi hatt et par timer med Språk og fortelling, og en time med Mediekunnskap. Begge fagene er lærerrike, men førstnevnte slår foreløpig Mediekunnskap. Det er det to grunner til:

1. I Språk og fortelling har vi en forfatter (Atle Næss) og en journalist (Andreas Bjørnstad) fra Budstikka. Det at de er praktiserende innenfor skriving er positivt. Det er spennende å lære om hvordan man skal fenge leseren, selv om jeg har lært mye om det fra før. Begge foreleserne er flinke til å gå gjennom tekstene. Det er gøy å bli vurdert når man får konstruktiv tilbakemelding på hva som kunne vært bedre, eller om det er noe som er overflødig og lignende..

2. I Mediekunnskap har jeg studieleder Lars Richard Bache, som virker som en dyktig og dedikert fyr. Men han snakker mye om Dagbladet og dagen avisa dør… Det sier seg selv at det ikke akkurat er inspirerende når jeg jobber der og har en drøm om fast ansettelse der.

Men æ trives!

Til framtida tror jeg bilder er mer appellerende for en blogg, så jeg skal knipse litt med den nye Iphone 3GS  jeg snart skal kjøpe.

Ny avtale

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra jobb. I dag hadde jeg min siste dag som sommervikar i Dagbladet.

Det har vært en fantastisk sommer, og jeg sitter igjen med mye ny kunnskap, nye inntrykk og en saftig mersmak. Jeg har uten tvil lært på den beste måten man kan lære seg journalistikk på, nettopp gjennom å praktisere det. I Bodø lærte jeg meg det grunnleggende. Jeg fikk prøve meg fram, og jeg fikk gjøre feil – i tillegg til å lykkes. I Dagbladet er det mindre rom for å gjøre feil, men om man gjør det får man tilbakemelding fra dyktige kollegaer. Gjennom tilbakemeldingen har jeg lært mer, i tillegg til at jeg har fått skrevet enda bedre artikler.

I forrige innlegg(det første i denne bloggen) skrev jeg om en av sakene jeg er mest stolt av; saken om 19 år gamle aurora som måtte ut på anbud. Jeg fikk oppleve at Oslo kommune endret rutinene etter oppslaget, men dessverre ikke tidsnok. Aurora fikk ingen anbud, og rykket tilbake til “start”. Hun har krav på et tilbud, og jeg håper det ordner seg for henne. Denne saken må følges opp..

Jeg har forhåpentligvis ikke gått ut dørene til Havnelageret for siste gang, siden jeg i går skrev under en avtale om tilkallingsvikariat. Jeg skal altså studere journalistikk og jobbe i Dagbladet ved siden. Eller om jeg skal sitere en av journalistene i Dagbladet; jeg skal “jobbe for Dagbladet og studere ved siden”.

Er du interessert i utenrikspolitikk bør du ta en titt på Al Jazeeras valgdekning av valget i Afghanistan: http://english.aljazeera.net/focus/afghanistanelections2009/

Men jeg bør forøvrig ikke glemme valget i Norge, ta en titt på Dagbladets valgsider og ta partitesten!

Forrige innleggs dilemma: Jeg valgte Parkenfestivalen.

Nytt liv i Oslo

Nå sitter jeg i den nye leiligheten ved Nydalen, som jeg skal dele med to gode kompiser fra Bodø; Christoffer og Lars. Dette er forøvrig tredje gang jeg har flyttet de siste månedene. Jeg startet nemlig oppholdet ved Risløkka, før jeg flyttet til Lilleaker. Og nå har jeg altså endt opp i en leilighet i Godals vei, like ved Nydalen.

Jeg har hatt en flott sommer, med sommervikariat i Dagbladet. Det har vært veldig gøy, utfordrende og veldig lærerikt. Man lærer mye av å jobbe med flinke journalister, og jeg tror det er denne type læring man lærer mest av. Jeg har fått være med på mye spennende, samt fått noen oppslag i papiravisa.

En av sakene jeg er mest stolt av er saken om Aurora (19) som legges ut på anbud av bydel Grorud i Oslo. Saken tok opp et viktig tema, og skapte reaksjoner, debatt og en lederartikkel skrevet av Trude Ringheim. En annen sak som skapte debatt var saken om cellegiftbehandling av kjæledyr, der landbruksministeren uttalte seg. Hans uttalelse skapte deretter mer debatt.

Jeg er kanskje for “inni det”, men jeg har ikke opplevd noe nyhetstørke og agurktid i sommer. Har du?

Nå begynner sommervikariatet å nærme seg slutten, og håper på litt deltidsjobbing ved siden av journalistikkstudiene.

Til slutt har jeg et lite dilemma. Avslutningsfesten for sommervikarer og Parkenfestivalen i Bodø er samme helg. Sistnevnte tenkte jeg kunne bli en slags avslutning for mitt livslange opphold i Bodø på en stund. Jeg er ennå i en fase der jeg vurderer begge deler. Festen hadde vært en flott avslutning på et fantastisk vikariat, mens Parkenfestivalen hadde vært en god avslutning på hjemmefronten.. Det er vel dette som kalles et luksusproblem?

Meg på Twitter: @JonasRasch